Jazz in Norge – Pedro Costa interview


By Terje Mosnes

Ut i verden via Lisboa

Hvorfor dukker flere nye norske navn opp på den portugisiske Clean Feed-labelen? Trommeslager Gard Nilssen og Clean Feed-sjef Pedro Costa (bildet) forklarer.

Bassisten Per Zanussi har gjort det med Zanussi 5. Trommeslager Gard Nilssen har gjort det med både Zanussi 5, Cortex og Gard Nilssen Acoustic Unity. Bassist Jon Rune Strøm og trommeslager Tollef Østvang har gjort det med både All Included, Universal Indians og Friends and Neighbors, og disse er ikke de eneste norske musikerne som i løpet av de siste par årene har kommet med album på det portugisiske plateselskapet Clean Feed.

I 2012 utkom bassist Ingebrigt Håker Flaten på Pedro Costas Lisboa-baserte selskap med både sin New York Quartet og et duoalbum med Joe McPhee. Gitaristen Stephan Meidell, kvartetten Left Exit med bl a Klaus E. Holm og Michael Duch og kvartetten Snik (Kristoffer Kompen, Kristoffer Berre Alberts, Ole Morten Vågan, Erik Nylander) er andre som er i ferd med å gjøre Clean Feed til et tredje utenlandsk «norsk» jazz/impro-vindu mot verden, etter at først ECM, etter hvert i selskap med ACT, har innehatt denne rollen. Det er ingen dårlig vinduskarm å blomstre i, Clean Feed har gjennom sine 15 år opparbeidet seg ry for å utgi noe av samtidas fineste moderne amerikanske og europeiske jazz/impro, med musikere som Kris Davis, Angelica Sanchez, Nate Wooley og Tony Malaby som bare noen av mange i stallen.

Hyggelig

– Clean Feed er et lite selskap, men de utgir masse plater, har ganske bra distribusjon og et stort nettverk, sier Gard Nilssen. Han kom i kontakt med Clean Feed-gründer og sjef Pedro Costa gjennom Zanussi 5’s «Live in Coimbra»-plate, og er godt fornøyd med samarbeidet.
– Jeg sender ham opptak jeg kunne tenke meg å utgi, og han blander seg ikke opp i musikken ut over å takke ja eller nei. Sier han ja, leverer jeg en ferdig master, og så tar han seg av resten, sier Nilssen.
– Hvordan opererer Clean Feed i forhold til penger?
– Der har jeg foreløpig ikke mye erfaring. Selskapet betaler oss på en måte ut i form av ferdige plater, både ved at vi får raust med plater og ved at han sender ut promoeksemplarer til en lang, internasjonal liste av anmeldere og andre bransjefolk. Nå sist resulterte det i en anmeldelse i The New York Times, det er klart at sånt hjelper. Hvis plata genererer overskudd etter break even, blir dette delt mellom Clean Feed og artisten, på vanlig måte.
– Er Clean Feed et hyggelig sted å være for deg?
– Kjempehyggelig. Jeg ser Clean Feed som et godt alternativ til for eksempel Hubro og Rune Grammofon, som jeg synes er blant dem som gjør en ordentlig jobb for utgivelsene sine. Havner man på et nivå under de to, kan man likegodt utgi platene selv. Jeg driver et bittelite selskap, Gigafon, og kjenner nok folk til at jeg kan klare å skape nok blest om en liten utgivelse, sier Gard Nilssen.

God, vital musikk

– Hovedmålsettingen min er å utgi god, vital musikk, sier Pedro Costa (46). Musikkentusiasten var allerede en allsidig og erfaren plateselger og konsert- og festivalkurator da han startet Clean Feed i 2001.
– Jeg beundrer det arbeidet som gjøres av selskaper som ECM, Intakt, Pi og ikke minst Hubro, Jazzland og Smalltown, og håper at den jobben vi gjør sammen med andre gode selskaper kan være med på å forynge og utvide publikumet, og dermed også markedet for den musikken vi elsker, fortsetter Costa og legger til:
– Men hvis vi ikke klarer å utgi strålende musikk, blir den oppgaven umulig og alt strevet vårt forgjeves.
– Clean Feed utgir spennende portugisisk musikk, men er også en toneangivende internasjonal aktør?
– Jeg ønsker at Clean Feeds plass skal være blant de selskapene som jobber med musikere fra alle kanter av verden og ikke bare fokuserer sterkt på de lokale. Jeg blir kjempeglad når jeg kan utgi portugisiske musikere, men for meg er «hjemmebanen» hele verden, og ikke Portugal eller noe annet enkeltland.
– Hvordan kom du i kontakt med norsk jazz? Oppsøkte du norske musikere, eller kom de til deg?
– Begge deler. Den delen av musikkverdenen vi opererer i, er liten og på mange måter tett sammenknyttet. Da jeg begynte å høre på denne musikken midt på 1980-tallet, ble Terje Rypdal en tidlig helt på grunn av den helt spesielle måten han kombinerte jazz og rock på. Nå finnes det jo glimrende plateselskaper i Norge, men på en eller annen måte tiltrekker Clean Feed seg norske jazz/impro-musikere, og det gjør meg veldig glad siden jeg mener at den beste jazzen i Europa for tida kommer fra Norge og også Sverige. Det er helt forbløffende hvordan nye artister dukker opp i ett sett.
– Fortsatt ser vi at enkelte musikkskribenter later til å oppfatte en slags nordisk tone på plater fra skandinaviske utøvere, og at denne ofte er knyttet til stereotypier om isbreer, snøkledde fjelltopper, lange, melankolske skumringskvelder og angstfylte mørke vinternetter. Hører du, fra ditt ståsted i Lisboa, noe «nordisk» hos de unge skandinaviske musikerne, noe som gjør at de låter annerledes enn sine sør-europeiske eller amerikanske kolleger?
– Jeg tror at faktorer som landskap og kultur påvirker musikken slik den påvirker alt annet – hele levesettet. Men gudskjelov har skandinavisk jazz sprengt seg gjennom dette is-fjord-fjell-bildet som de tidligste ECM-platene påførte den. Jeg mener at det bildet var begrensende og altfor mye av et stigma. Likevel – for meg har den skandinaviske jazzen aldri vært mer åpen, interessant, mangfoldig og bedre enn i dag.
– Clean Feed er tilgjengelig både digitalt (nedlasting, strømming) og analogt (cd og vinyl). Hvor lenge vil du holde på de fysiske formatene?
– Jeg ønsker definitivt å utgi musikken på cd og vinyl så lenge det er mulig. Hvis digital distribusjon blir framtidas eneste mulighet, ønsker jeg ikke å være en del av den framtida, sier Pedro Costa.

http://jazzinorge.no/

+ There are no comments

Add yours